Endelig!!!!!
Som å komme til sitt andre hjemland......
03.10.2011
For meg føles det nesten slik. Det vanket varme klemmer og hilsner først da vi ble hentet på flyplasse og senere da vi kom frem til White House i bushen. I fjor var det regntid da jeg var her, mens det nå er på slutten av tørketiden. Vegetasjonen er stort sett brunsvidd av tørken, samt at det har vært mange skogbranner i området. Temperaturen er slett ikke ubehagelig varm, noe som skyldes at luftfuktigheten er mye lavere enn i fjor.
Turen ned gikk greit, selv om det ble litt hektisk aktivitet ved boardingen på Heathrow i går kveld. En halv time før avgang får jeg vite at jeg har feil kredittkort, dvs jeg hadde ikke med meg det som reisen var betalt med. De kunne ikke boarde meg uten dette, og kunne det ikke skaffes måtte jeg bli igjen. I forkant hadde jeg glemt telefonen min hjemme, så jeg fikk aller nådigst låne telefonen til en ved gaten. Etter en relativ desperat telefonering til de nr. jeg husket uten å få svar, kom det kloke hodet ved gaten på at kanskje kunne jeg ringe banken min - selv om det var søndag kveld... som tenkt, så gjort og dermed ordnet det seg. Det gamle kortet fra Postbanken er ikke gyldig lenger og er destruert. Heldigvis var nummeret lagret hos banken.
Det er mer dyr i området nå, og allerede før vi svingte av hovedvegen hadde vi sett flere impala. Og i det vi svingte inn på veien som fører til prosjektet så vi tre giraffer rett foran oss. De så også ut som om de var bleket av solen og gikk nesten i ett med vegetasjonen.
Etter å ha fått utdelt samme rom og seng som i fjor, var første lion walk et faktum. Ut på tur med 9 mndr gamle Zaria og Zamfara. Lar bilder snakke for seg selv. Zaria på bildet til v. og til h. på bildet på h. side.