The Hide,

The Hide Tented Safari Camp ligger rett utenfor Hwange NP i Zimbabwe. Jeg og en annen frivilig fra prosjektet i Livingstone reiste fredag morgen rett etter frokost og ankom camp`en tidlig ettermiddag. Etter en kjapp lunsj og innkvartering i teltet (telttur har fått en annen betydning, kan jeg love) var det tid for helgens første safari. På safarier i det sørlige Afrika er det vanlig med `sundowner`, dvs en nyter en drink/vann/brus mens en ser på solnedgangen. Vi tilbragte den siste halvtimen i dagslys ved et vannhull der to hannelefenater befant seg da vi ankom. De vandret etter hvert avsted. Solnedgangen var helt fantastisk, men i det solen forsvant bak horisonten seg mørket fort på. I det bilene settes i bevegelse ser vi en enorm elefantflokk vandre mot vannet. En annen turist telte og ga seg når hun kom til 60 stk. Det var massevis med små elefantunger, den yngste ikke eldre enn maksimum en uke - ifølge guiden. En ubeskrivelig opplevelse!

Tidligere på turen hadde vi hatt en elefanthann "på panseret", sett mange giraffer, sebraer, sabelantiloper, impala, massevis av forskjellige rovfugler +++.
Ved middagdstider var vi så heldige å se en løvinne komme til vannhullet for å slukke tørsten - magisk!!

Omtrent samtidig med at vi ankom camp`en oppdaget en av sjefene røyk i horisonten, noe som tas veldig alvorlig på disse trakter. Denne brannen viste seg å utvikle seg kraftig, og pågikk hele helgen. Den ble svekket da kvelden seg på og vinden stoppet opp, men satte igang igjen så fort vinden startet på formiddagen. Lørdag kveld var den så nær at vi så flammen i det vi var på tur hjem fra dagens siste safari. Dette føltes veldig utrygt, selv om de lokale forsikret om at dette er normalt i det sørlige Afrika på denne tiden av året og at de hadde kontroll. Da vi reiste derfra søndag morgen, så vi røyken igjen stige mot himmelen.

Tross brann, hadde vi tre fantastiske safarier i Hwange NP på lørdag. Morgensafarien var en frisk opplevelse, i grunnen. Zimbabwe har ofte kjølige netter og varme dager, og det var ikke noe unntak denne helgen. Så vi satt inntullet i pledd og snufset som best vi kunne når nesa ble for kald.
Brannen blusset kraftig opp utover dagen og vi kunne se hvordan den kom nærmere. Camp`en ble innhyllet i røyk og det var ikke mulig å tilbringe tid i `bunkersen` ved vannhullet pga fare for at den ble for røykfylt, eller at brannen kom så nær at evakuering skulle bli aktuelt. Dermed ble det to ordinære safarier før og etter lunsj også. Det var de "vanlige" dyrene vi så i løpet av hele helgen, men når man er så kraftig angrepet av "afrikasyken" som meg, er en mer enn fornøyd med å få tilbringe dagen i en bil i bushen og bare ta ting som de kommer.

Vel, "All good things come to an end", slik måtte det bli også denne gangen. Men vi hadde ingen vonde følelser over å dra tilbake til vårt enkle liv i den Zambiske bushen. For der ventet løvene og enda en uke med aktiviteter. At The Hide frister til et nytt besøk er hevet over enhver tvil. Zimbabwe er et fantsatisk land, som dessverre er så altfor preget av en viss persons diktatur i altfor mange år. Det zimbabwiske folket er utrolig imøtekommende og vennlige. Tross ufattelig fattigdom er de ikke påtrengende og en føler seg helt trygg. Vanlig sunt folkevett gjelder der som alle andre steder, og utviser en det er det et trygt land å feriere i.