Spenning

Så er jeg igang med det som skal være arbeidet mitt de neste ukene. Den første Lion Walk jeg deltok på, var sammen med en gruppe turister som hadde betalt for å være med å gå med løvene. Denne første morgenen ble vi briefet sammen med turistene i "what to do" og ikke minst "what not to do" i bomaen som ligger ved siden av. Den ligger idyllisk til nede ved Zambezielven, og er hovedsamlingspunkt for disse turene sammen med løvene, samt for elefantsafariene som går derfra. Det er en merkelig følelse å være på "den andresiden" av turismen, på en måte. Å observere hvordan vi er som turister (for jeg regner med at jeg ville vaæt på samme måten) kontra å stå i det hver dag. Disse turistene får en "once in the lifetime" opplevelse på 1,5 til 2 timer, mens jeg heretter bare kan kneise med nakken og si: "Gå med løver, herregud det har jeg da gjort maaaaaange ganger!"
Løvene vi går med nå og som er de yngste her er 17 og 18 måneder gamle og de utfordrer oss så fort de får mulighet. Så det er utrolig viktig at vi ikke rygger tilbake, men derimot går imot og viser at vi ikke er redde. For hvem er nå redd en snart voksen løve, puhhh?
I dag tidlig var vi igjen på Lion Walk med det de to løvene Rundi og Rusha. Siden det var skyet fra morgenen, var løvene mer lekne og livfulle enn når solen steker, så det var veldig moro å se barnsligheten og likheten med huskatten. Løvene blir hver dag tatt med ned til elven siden de skal lære å forholde seg til farer både til lands og til vanns. Det har allerede blitt noen flotte stunder ved Zambesielven i flott vær. Løvene vil gjerne leke litt ved vannet samt at de selvfølgelig drikker der. I dag var det Rundi som tydeligvis ville leke med vannet. Hun la seg på kanten og tittet ned, og etterhvert skjønte vi at det måtte være ett eller annet hun ville ha tak i der nede. Og i løpet av brøkdelen av ett sekund, kastet en krokodille seg opp og glefset etter Rundi. Løvevokterne ropte opp og Rundi sprang langt inn på kanten, med et tydelig skremt uttrykk i ansiktet. Hun fikk en veldig viktig leksjon i hvordan man skal oppføre seg og nærme seg vannet, og vil være mye mer forsiktig heretter. Etter denne opplevelsen, tenkte Rundi at det er nok best å gå hjem. Dermed marsjerte hun i følge med søsteren Rusha strake veien hjem til innhengningen og tryggheten der.
Om det var overskyet på morgenen, skal jeg si det ble vått utpå dagen. Det bøttet ned og det hjelper fint lite med regnjakke når en ikke har bukse. I løpet av 5 til 10 minutter var jeg gjennombløt og buksene satt som limt på bena. Vi skulle egentlig ut på enda en tur med løvene, men siden vi ikke hadde tatt de ut enda da regnet startet, ble turen avlyst.
Foringen av løvene ble framskyndet da det ble opphold og flere av oss gikk for å se den. men vi hadde ikke før kommet til innhengningen før det bøttet ned igjen, og det tok omtrent like lang tid denne gangen også, å bli gjennomvåt. Så her sitter jeg i min siste tørre bukse og håper de andre tørker til i morgen, samt at været viser seg fra en bedre side da.
Ellers kan jeg bare innrømme med en gang, at jeg har litt hjemlengsel. Det hjelper ikke å være nesten 45 år, skal jeg skrive under på. Men etterhvert som tiden går og jeg kommer mer inn i tingene vil det forandre seg.
Nå er klokken snart 8 på kvelden her, og det er tid for å dusje og legge seg. Vekkeklokken ringer kl. 05.30 i morgen og arbeidsdagen er ikke slutt før 17.45, så vi sover godt.