Reiseblogg fra Travellerspoint

Tre uker og en dag,

før jeg sitter på flyet til Zambia

Jepp, det er det. Det begynner å bli vanskelig å konsentrere seg fullt og helt om andre, og faktisk viktigere, ting enn dette faktum ;) Det er ikke mange forberedelsene jeg trenger å bruke tid på denne gangen, da vaksiner og innkjøp av det meste av nødvendig utstyr til et opphold i den afrikanske bushen ble foretatt før fjorårets reise. En ny safarihatt, kikkert og ei ny flaske med Mosquit-Ex må imidlertid skaffes. På www.nomaden.no har jeg sett en snedig hatt som bløtes i vann og dermed blir et "kjøleelement" for overopphetede hjerneceller. Kjekt om temperaturen kommer opp i 40-45 grader og en må være ute i sola :) En kikkert er et must når en skal sitte i bunkersen og beundre dyr på litt lenger hold enn det kameraet kan fange opp klart og tydelig. Og så må jeg ikke glemme å bestille resept på Malarone, for å forebygge malaria!! Skit-dyre tabletter, men absolutt en livsnødvendighet i den delen av verden.
En annen ting å huske på er solkrem, faktor "t-skjorte på tube", dvs. minimum 30+. Sola er vanvittig sterk der nede og å sluntre unna med solkremen vil garantert ødelegge oppholdet totalt. For min del vil slurv på dette området forårsake; 1. solbrent de luxe, 2. soleksem, 3. herpesutbrudd på lepper av uant størrelse!
Men - jeg er nesten klar. Må bare tvinge meg selv til å konsentrere meg om semesteroppgave på Universitetet som skal leveres den 01.11.11. Må få kommet godt igang med den før jeg drar. Skolearbeid står ikke på dagsorden f.o.m. 02.10.11 t.o.m. 17.10.11, nemlig!! :)

Skrevet av ninawm 07:17 Kommentarer (0)

Ninas drømmereise, del II

Ny tur til Zambia og Lion Release!!!

IMGP7264.jpg

Tenk at jeg skulle få sjansen igjen!!! Den tanken streifet meg ikke da jeg gråtkvalt måtte forlate prosjektet 4 uker før tiden i mars i fjor. Men takket være en skikkelig reiseforsikring som dekket både tannbehandling her hjemme (som forøvrig kommer på mellom 30 000 og 35 000 kr.) og utbetalte erstatning for avbrutt opphold er det nå kun drøye tre uker til jeg entrer flyet til Zambia igjen. Denne gang sammen med romvenninne Kaatje som jeg ble kjent med der nede. Henne møter jeg på Heathrow den 3. oktober og så reiser vi sammen derfra.

Det har skjedd forandringer på prosjektet siden vi var der; Rundi, Rusha, Temi og Tswana er tatt ut av `walking`-programmet for lenge siden, det samme er de løvene som ankom like etter at jeg reiset hjem i fjor. Nå er det sju nye løveunger, som jeg tror vil være ca. 10 måneder gamle i oktober, som jeg skal tilbringe mye tid sammen med. Jeg håper også på et gjensyn med de flotte `damene`som vi kom så nært innpå sist, og som nå er store voksne løvinner som lever et selvstendig liv utenfor menneskers direkte innflytelse. Mer om de siden, når jeg selv er mer oppdatert.

Denne gangen skal jeg tilbringe to uker i Zambia, kun avbrutt av en aldri så liten `husmorferie`i The Hide Safari Camp, Zimbabwe. En ganske så luksuriøs teltcamp inne i Hwange National Park i Zimbabwe. Her vil de siste forsikringspengene ende opp ;-) Dette håper jeg vil bli oppfyllelsen av en mangeårig drøm; å få sitte i et `hide`, nærmest en bunker, nede i bakken tett inntil et vannhull og bare nyte synet av ville dyr som kommer for å drikke. Fotoapparatet er klart, det er til og med nyrenset og en beanbag blir med i bagasjen.

Håper jeg vil få anledning til å oppdatere daglig når jeg kommer meg ned, siden jeg nå tar med min egen bærbare, og at en og annen vil ha glede av å lese om hva en kan oppleve dersom en kaster seg ut i det og deltar på frivillig arbeid. Alder er ingen unnskyldning for å la være :-)

Skrevet av ninawm 11:45 Kommentarer (0)

Alt går ikke som planlagt.

Nei, det gjør ikke det. Nå er jeg hjemme igjen etter at jeg fikk betennelse i en tann og måtte dra hjem for å komme til tannlege. Fantes ikke tannlege i Livingstone som jeg ble anbefalt å bruke. Alternativet hadde vært å dra til Sør-Afrika for egen regning, noe som kunne blitt veldig dyrt. Derfor måtte jeg ta den tunge avgjørelsen å avbryte oppholdet. Det viste seg imidlertid at det ikke dreide seg om en tannbetennelse, men snarere en tann som var knekt etter et hardt møte med en te-kopp. Dermed dekkes alt av forsikringen, heldigvis.

Skrevet av ninawm 13:06 Kommentarer (0)

Zimbabwe, her kommer vi!!!

Vi rømte fra regnet!

Zambia___Z..010_047.jpg
Regnet så ut til å ikke ville slutte med det første og alle aktiviteter den påfølgende dagen ble avlyst. Så der satt vi da - og blomstret. Det var bytur midt på dagen den 4. mars, og målet mitt for turen var å få kjøpt støvler og laaaaaaang regnfrakk. Støvler fikk jeg kjøpt, til den nette sum av US $ 10,-, men regnfrakken fant jeg ingen steder. Så jeg håpet at regnet ville avta og at regnjakka mi ville gjøre jobben. Det er i grunnen ganske imponerende synes jeg, hvordan menneskedyret holder på håpet;-). Men denne gangen brast det - skikkelig!! I det vi går fra skobutikken mot kjøpesenteret - hvor det forøvrig skulle være en nabokafè med deilig kaffe - åpnet slusene fra oven seg, igjen.
Det er ikke så ille å være gjennombløt når du først har blitt det, det er verre mens bløtleggingen pågår;-).
Jeg er ikke et "allværsmenneske" og regn er det verste jeg vet. Humøret blir dalende etter hvert som millmeterne plasker i bakken, så da vi ble spurt om vi ville slå oss med på en tur til Antelope Park i Zimbabwe, trengte jeg ikke lange betenkningstiden. Sjekket først yr.no og så at været der ville være betraktelig bedre enn i Zambia, så var det bare å pakke for turen. Det skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur.
Turen ned til Zimbabwe gikk i rasende fart, for å si det mildt. Jeg har aldri i mitt liv vært så redd over så lang tid. Vegene var ganske bra, men med fart opp mot 150 km/t bør de også være det. Etter hvert ble sjåføren veldig trøtt, og kjøringen ikke helt stabil. Ja, jeg var livredd og vanvittig lettet da vi kom fram. Men allerede da kjente jeg at jeg gruet litt for hjemturen.
Antelope Park viste seg å være et helt fantastisk sted. Vi følte vi var kommet til paradis. Denne parken eies og drives av samme organisasjon som driver prosjektet i Zambia, men standarden som de frivillige har her kan ikke sammenlignes med den vi hadde. Dette var ren luksus i forhold. Og vi tok for oss av godene:-). Det var deilig mat, enkle men fine rom, en deilig boma hvor alle måltider ble inntatt og hvor vi kunne sette oss ned og slappe av mens vi så utover elva som rant sakte forbi.
Men høydepunktet her var at de har små løveunger. Det var mange aktiviteter vi kunne være med på, og løveaktivitetene var gratis første gang vi deltok. Ytterligere løveaktiviteter måtte vi betale halv pris for. Morgenen etter at vi kom, deltok vi på en Lion Walk kl. 06.30 om morgenen. Tåka lå tjukk over parken, men etter hvert letnet det og vi så hvor flott terreng parken lå i.
Vi hadde ikke gått lange turen før vi fikk øye på den første sjiraffen, og løvene inntok smygeposisjon. Men det er ikke greit å være ung, uerfaren løve, når byttet rager flere meter over bakken og har sett den potensielle trusselen lenge før denne har oppdaget byttet. Så det ble med en rask løpetur for løvene bare for å se at sjiraffen forsvant i buskaset.
Senere på runden dukket det opp en forholdsvis stor flokk med gnuer. Løvene var fulle av optimisme og satte etter. Men også denne gangen ble det med forsøket. Uansett hadde vi en flott tur, og bare det å stå inne i parken og se ett forsøk fra løvenes side på å skaffe seg et bytte er en stor opplevelse.
Ellers ble det elefantridning denne dagen også. Elefantene her, 4 stykker, er "barnehjemsbarn" som har vokst opp med mennesker rundt seg siden de var bitte små. Hovedsaklig går de ute i parken og beiter - med handlerne i nærheten - og blir brukt til rideturer med turister kun en liten del av dagen. Disse elefantene var fra 20 - 24 år, og når de når ca 40 års alder, vil de bli sluppet helt fri i en nasjonalpark et annet sted. Dermed kan de leve sine siste 40 -50 år som ville elefanter i relativt trygge omgivelser.
Etter lunsj denne første dagen i Zimbabwe, skulle vi endelig få hilse på de små løveungene; Meeka, Kali og Moya. Meeka og Kali var 4 måneder og Moya var 5 måneder gamle. Det er helt ubeskrivelig hvordan det var å komme inn og møte disse små hjerteknuserne. Moya var fryktelig redd, siden han hadde kommet til parken samme dagen som vi kom. Han hadde blitt reddet fra en farm der de avler løver for å jakte på de. Disse løvene blir håndfôret av mennesker under hele oppveksten for på denne måten å få tillitt til folk. Når de når tilnærmet voksen alder, settes de ut i en forholdsvis stor, men likevel liten innhengning, slik at rike, blodtørstige turister kan komme og slakte de ned for moro skyld. Det er ikke alltid disse "jegerne" kan å skyte heller, slik at løvene blir skadeskutt gjentatte ganger før de til slutt dør. Men; denne skjebnen ble iallefall Moya spart for og kan se fram til et godt liv under Alert`s beskyttelse.
Han skal danne sin egen flokk sammen med Meeka og Kali, og om et par år skal han flyttes til steg 2 i programmet. Dvs. at de da blir satt ut i en innhengning på 5000 acres der de må fange sin egen mat og all menneskelig kontakt opphører. Dette blir en ren treningsperiode uten konkurranse fra f.eks. hyener. De kommer inn i bildet først i steg 3.

Å bivåne fôringen av de voksne løvene i prosjektet var en opplevelse i seg selv. I Zimbabwe fôres løvene med kuer. Kjøttet får de stort sett fra bønder i området, og det er da dyr som har dødd en naturlig død, eller er blitt avlivet f.eks pga sykdom eller skader.
Når de voksne hannløvene kom stormende mot kjøttet ved gjerdet, var jeg glad at nettopp gjerdet var mellom oss. Og å høre to hannløver måle stemmeprakten mot hverandre var nesten som å høre gamle, amerikanske biler starte opp. Skikkelig brumming!!
Vi gikk til sengs tidlig denne dagen også, storfornøyd med opplevelsene og med store forventninger til de neste dagene i Zimbabwe.

Skrevet av ninawm 12:19 Arkivert i Zimbabwe Tagged volunteer Kommentarer (0)

For et vær!!!!!

Da en tenker på Afrika, er ikke regn det første en tenker på. Iallefall ikke jeg. Selv om jeg visste at jeg ville være i Zambia i den våte årstiden, hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg et slikt regnvær!!! Makan!!!
Vi var borte ved innhengningene og ventet på klarsignal fra skytterne om at vi kunne ta Temi og Tshwana ut og begynne turen. Mens vi ventet kjente vi riktignok noen dråper fra oven, men regnet med at det skulle bli ei lita skur. Men herregud, det ble skura si det gitt!! Regnjakke og goretex-sko kunne jeg like godt ha lagt igjen i huset, for det gikk sånn ca. 5 minutter så var jeg gjennombløt helt ut i tærne. Det regnet til og med gjennom glidelåsene under ermene, så det eneste som var tørt var håret!! Turen denne ettermiddagen ble avlyst, siden løvene også helst bare vil ligge i le for uværet. Tilbake i huset var det bare å prøve å få vrengt av seg de klissbløte klærne og få på seg tørt.
Da det omsider ble opphold igjen, ble fôringen av Rundi og Rusha fremskyndet slik at det skulle være gjort i tilfelle mer regn. Så vi tredde på oss de gjennombløte skoa og la i vei for å overvære fôringa. Løvene her blir fôret med esler, som prosjektet kjøper inn ferdig slaktet.
Men søren meg begynte det og bøtte ned igjen. Nye 5 minutter og enda et par busker var klare til å vris opp. I skoa surklet det da vi gikk - eller rettere sagt, løp - tilbake. Jeg turde knapt nok å tenke på hvor lang tid det ville ta før de ville bli tørre igjen....
Som om det ikke var nok at vi var gjennomvåte, viste det seg at vannet i huset var borte. Når det afrikanske regntid-regnet slår til, må en tydeligvis være forberedt på litt av hvert. Som f.eks at svette kropper forblir svette - og tildels selvklebende - til vannet i krana kommer tilbake;-).
Hva ville de neste dagene bringe?

Skrevet av ninawm 11:58 Arkivert i Zambia Kommentarer (0)

(Innlegg 11 - 15 av 19) Forrige « Side 1 2 [3] 4 » Neste