Ninas drømmereise

Så er jeg igang med det som skal være arbeidet mitt de neste ukene. Den første Lion Walk jeg deltok på, var sammen med en gruppe turister som hadde betalt for å være med å gå med løvene. Denne første morgenen ble vi briefet sammen med turistene i "what to do" og ikke minst "what not to do" i bomaen som ligger ved siden av. Den ligger idyllisk til nede ved Zambezielven, og er hovedsamlingspunkt for disse turene sammen med løvene, samt for elefantsafariene som går derfra. Det er en merkelig følelse å være på "den andresiden" av turismen, på en måte. Å observere hvordan vi er som turister (for jeg regner med at jeg ville vaæt på samme måten) kontra å stå i det hver dag. Disse turistene får en "once in the lifetime" opplevelse på 1,5 til 2 timer, mens jeg heretter bare kan kneise med nakken og si: "Gå med løver, herregud det har jeg da gjort maaaaaange ganger!"
Løvene vi går med nå og som er de yngste her er 17 og 18 måneder gamle og de utfordrer oss så fort de får mulighet. Så det er utrolig viktig at vi ikke rygger tilbake, men derimot går imot og viser at vi ikke er redde. For hvem er nå redd en snart voksen løve, puhhh?
I dag tidlig var vi igjen på Lion Walk med det de to løvene Rundi og Rusha. Siden det var skyet fra morgenen, var løvene mer lekne og livfulle enn når solen steker, så det var veldig moro å se barnsligheten og likheten med huskatten. Løvene blir hver dag tatt med ned til elven siden de skal lære å forholde seg til farer både til lands og til vanns. Det har allerede blitt noen flotte stunder ved Zambesielven i flott vær. Løvene vil gjerne leke litt ved vannet samt at de selvfølgelig drikker der. I dag var det Rundi som tydeligvis ville leke med vannet. Hun la seg på kanten og tittet ned, og etterhvert skjønte vi at det måtte være ett eller annet hun ville ha tak i der nede. Og i løpet av brøkdelen av ett sekund, kastet en krokodille seg opp og glefset etter Rundi. Løvevokterne ropte opp og Rundi sprang langt inn på kanten, med et tydelig skremt uttrykk i ansiktet. Hun fikk en veldig viktig leksjon i hvordan man skal oppføre seg og nærme seg vannet, og vil være mye mer forsiktig heretter. Etter denne opplevelsen, tenkte Rundi at det er nok best å gå hjem. Dermed marsjerte hun i følge med søsteren Rusha strake veien hjem til innhengningen og tryggheten der.
Om det var overskyet på morgenen, skal jeg si det ble vått utpå dagen. Det bøttet ned og det hjelper fint lite med regnjakke når en ikke har bukse. I løpet av 5 til 10 minutter var jeg gjennombløt og buksene satt som limt på bena. Vi skulle egentlig ut på enda en tur med løvene, men siden vi ikke hadde tatt de ut enda da regnet startet, ble turen avlyst.
Foringen av løvene ble framskyndet da det ble opphold og flere av oss gikk for å se den. men vi hadde ikke før kommet til innhengningen før det bøttet ned igjen, og det tok omtrent like lang tid denne gangen også, å bli gjennomvåt. Så her sitter jeg i min siste tørre bukse og håper de andre tørker til i morgen, samt at været viser seg fra en bedre side da.
Ellers kan jeg bare innrømme med en gang, at jeg har litt hjemlengsel. Det hjelper ikke å være nesten 45 år, skal jeg skrive under på. Men etterhvert som tiden går og jeg kommer mer inn i tingene vil det forandre seg.
Nå er klokken snart 8 på kvelden her, og det er tid for å dusje og legge seg. Vekkeklokken ringer kl. 05.30 i morgen og arbeidsdagen er ikke slutt før 17.45, så vi sover godt.

Selv om løveprosjektet er hovedoppgaven ved prosjektet i Zambia, er det også andre prosjekter de jobber med.
Det ene er
ELEFANTPROSJEKTET:
I den tørre årstiden fra april-oktober migrerer hundrevis av ville elefanter til Mosi-oa-Tunia og nærområdet til Lion Release. Prosjektet kartlegger rutene til elefantene og identifiserer individer og familiegrupper. Dette gjøres for å kartlegge hvem som kommer tilbake år etter år og hvilke ruter de bruker. Opplysningene brukes til å forebygge konflikter mellom elefanter og lokalbefolkningen som får hus og avlinger ødelagt av elefantene.
Videre er det
VILLHUNDPROSJEKTET:
Den afrikanske villhunden er totalfredet etter å ha vært nesten utryddet. Grunnen til utryddelsen er at folk misliker drapsmåten dens. De river byttet i biter umiddelbart etter å ha fått tak i det. De gjør ikke forsøk på å drepe det først. Men; slik er naturen, rå og nådeløs. Prosjektet vet med sikkerhet at det er minimum 2 villhunder i parken, 1 hann og 1 hunn. De har høyst sannsynlig kommet svømmende over Zambesi fra Zimbabwe. En observasjon av 4 villhunder svømmende over Zambesi er sannsynlig riktig, for 2 villhunder ble skutt i Livngstone i fjor. Disse hadde visstnok forsynt seg av husdyr, høns og geit. 2 andre hunder er observert av staben ved Lione encounter. Prosjektet går på å spore hundene for å vite hvor de holder til, om de formerer seg og forhåpentligvis få radiomerket de så de lettere kan beskyttes.

Så er det forskjellige oppgaver rundt løvene som går på litt andre ting en å gå med de ute i parken.
LION RELEASE:
- Måle poter: gjøres hver dag løvene er 1 mnd eldre. Løvenes poter vokser hele livet. Målingene gjøres for å se om ville løver kan aldersbestemmes ut fra størrelsen på potene.
- Fotografere snuter: gjøres hver bursdag. Det påståes at alle løver har rosa snuter fra de er små og at de blir mørkere med alderen. Det sies at ved 6 års alder er 60% av snuten svart. Dette antar en kun er en myte siden flere av løvene ved prosjektet i Zambia allerede har veldig mørke snuter, og de eldste her er bare 22 måneder gamle.
- Dominans/aggresjonstest: det kastes en kjøttbit inn til løvene på fôringsdagen før fôring for å se hvem som oppfører seg mest dominant. Observasjonene blir brukt for å kunne sette sammen individer som passer sammen i grupper.
- Closest neighbour: registrere hvem hver enkelt foretrekker å tilbringe mest tid med. Dette er også med tanke på gruppesammensetninger i steg 3 av prosjektet.
- Hunting research: registrere jaktinnstinkt og -ferdighet. Dette er en forutsetning for at løvene kan settes fri når de normalt skal være klar for steg 4 og et liv i full frihet.

Ja, så er jeg her i Zambia. Turen ned så en stund ut til å skulle ta mye lenger tid enn planlagt da Frankfurt var rammet av et fryktelig uvær, og en hel mengde flyavganger var kansellert. Men, jeg kom meg avgårde, og er nå innlosjert på rom sammen med en hyggelig dame fra Belgia. Standarden er basic kan man trygt si, men helt ok. Det er 3 nye som kom i dag, og vi har blitt informert om prosjektet og har fått besøke løvene. Så for første gang i mitt liv har jeg klappet en løve!!!!! Og den var ingen bitteliten kattunge, nei. De vi klappet var 18 måneder og de yngste her nå. Det skal visstnok komme nye, små løvebabyer i løpet av noen uker. Håper de kommer før jeg drar.
Jeg gleder meg til å komme i gang med lion walks, det skjer visst i morgen tidlig.

Ja, så er det bestemt. I 6 uker skal jeg ha adresse ved Lion Release Project i Zambia. Går det virkelig an å være så heldig? Jeg må nesten klype meg i armen, for dette har jo bare vært en vill fantasi siden jeg var liten jente. Drømmen har kanskje ikke vært så konkret, men siden jeg så mine første naturprogrammer fra Afrika på SVT hos tante Vera tidlig på 70-tallet, har interessen for Afrika vært der. Jeg husker ennå gnuen som ble dratt ned i vannet av krokodillen og ristet til døde. Mine barneøyne ville ikke se, men de klarte heller ikke å snu seg unna det som utspandt seg på skjermen. Og siden har Afrika betydd noe helt spesielt for meg; alt fra dyreliv til menneskene som bor der.
Drømmen ble for alvor vekket da jeg først besøkte Sør-Afrika i 2002 og så enda en gang i 2009. Opplevelsene på de turene gjorde at jeg har drømt, og tenkt; " Tenk om jeg kunne reist og jobbet en periode."
Så, takket være en snill ektemann som har oppmuntret meg siden i fjor høst, blir drømmen nå virkelighet.
Jeg gleder meg, og er utrolig spent. Men jeg gruer meg til å si "Ha det" til de hjemme, det er første gang jeg skal være uten de i så lang tid. Jeg håper de og alle andre vil ha glede av bloggen min, og at dere sender meg noen meldinger her en gang imellom.
Ønsk meg god tur;-)!